back

Hva skjer med deg når du kommer til behandling?

Hva er utredning?

Når du kommer til behandling, så er det vanlig at din behandler ønsker å gjøre en utredning. Målet med utredningen er å få en bedre forståelse for hva slags plager du har.

Dette er viktig fordi behandlingen som gis ofte er forskjellig avhengig av hvilken psykisk lidelse du har. En utredning munner ut i en diagnose.

Du kan lese mer om diagnoser andre steder på denne nettsiden

Hva undersøkes, og hvorfor?

Det er noen sentrale ting det ofte spørres om når man skal komme nærmere hva det er som plager en person. Kort fortalt kan det gjengis i disse punktene:

  • Hva er det som plager deg, hva er symptomene dine?
  • Hvordan er din situasjon nå?
  • Hvordan har du hatt det før?

Med svar på disse spørsmålene, prøver behandleren å komme frem til en diagnose som kan være veiledende for hvordan dine plager kan bli best mulig håndtert. Ofte vil dette ta tid, og da kan det være aktuelt å starte så smått opp med behandlingen mens man gjør utredningen.

Det er vanlig med forskjellig typer undersøkelser i en utredning. Noen av disse er intervjuer og spørreskjemaer om symptomer. Andre kan være undersøkelser av kroppslige forhold som blodprøver og røntgen.

Her vil vi gi deg en kort oversikt over det som er vanlig ved mistanke om psykoselidelse og bipoar lidelse.

Undersøkelser av din psykiske helse

Ofte vil man begynne med dette for å få en oversikt over hva som er det mest plagsomme psykisk helseproblemet, og hva som kan være tilleggsproblemer. Dette gjøres ofte ved å bruke spørreskjemaer. Du blir spurt om hvilke symptomer du har, hvor lenge og hvor ofte du opplever dem, hvor plagsomme de er og hvordan de påvirker hverdagen din.

De vanligste diagnostiske intervjuene er:

  • MINI
  • SCID-I (symptomdiagnoser) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser)
  • Kiddie-SADS-PL (diagnostisk intervju for barn og unge)

De diagnostiske intervjuene brukes for å kartlegge mange typer symptomer. I tillegg finnes det andre intervjuer og spørreskjemaer som kan brukes for å kartlegge de enkelte symptomgruppene enda mer grundig. Det kan for eksempel være:

Måling av symptomer

  • PANSS (ulike psykosesymptomer og en del mer generelle psykiske symptomer)
  • SIPS (brukes ved mistanke om mulig psykoseutvikling)
  • CDSS (depresjon)
  • YMRS (mani)
  • ADIS (kartlegging av forskjellige typer angst)
  • LSAS (sosial angst)

Rus

  • AUDIT (alkohol), DUDIT (andre rusmidler)

Traumer

  • CTQ (traumer i barndommen)
  • IES (posttraumatiske stressymptomer)

Undersøkelser av din fysiske helse

Det er viktig å finne ut om psykiske plager kan ha fysiske årsaker. Det vil være avgjørende for hvordan vi legger opp behandlingen. Dette gjøres oftest i form av blodprøver som forteller noe om din generelle helsestatus.

Her er en oversikt over noen av de vanligste undersøkelsene:

  • Somatisk undersøkelse (blodprøver, urinprøve, blodtrykk, høyde og vekt, undersøke bivirkninger av medisiner, kosthold og mosjon)
  • EKG (sjekk av hjerte)

Noen ganger kan sykdommer som for eksempel epilepsi, kreft eller skader i hjernen forårsake symptomer som ligner på alvorlig psykisk lidelse. Det er derfor vanlig å undersøke hjernen ved hjelp av MR-bilder.

MR står for magnetisk resonans og gir en type bilder av hvordan strukturer i hjernen ser ut. Dette hjelper oss å lete etter små endringer som kan være med på å forklare symptomer.

Noen ganger vil man også sjekke hjerneaktiviteten ved hjelp av EEG. EEG undersøker hjerneaktivitet ved hjelp av elektroder som festes på hodet. Dette er vanligst ved mistanke om epilepsi.

Undersøkelser av din kognitive funksjon

Ganske mange som har psykoselidelse eller bipolar lidelse, har såkalte kognitive vansker.

Dette handler om problemer med slike ting som konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, evnen til problemløsning, evnen til lære seg nye ting, hvor raskt tenkningen fungerer, og evnen til å planlegge.

En grundig kognitiv undersøkelse kalles en nevropsykologisk utredning. Den skal gi en oversikt over kognitive vansker, men også hva du er god til. Dette kan ha en god del å si for hva slags oppfølging du behøver, og for planlegging av fremtiden f.eks. når det gjelder skolegang eller arbeid.

Hva er din nåværende livssituasjon?

I en utredning undersøkes også din livssituasjon og hvordan du har det i hverdagen din. Du kan få spørsmål om din familiesituasjon, økonomi og hvordan du bor.

Det er også vanlig å få spørsmål om du går på skole, jobber eller ikke, hvordan det går sosialt for tiden (hvordan man har det og fungerer sammen med andre mennesker), og egenomsorg (hvor godt man klarer å ta vare på seg selv, f.eks. bo alene, passe på hygiene m.m.).

Å undersøke din livssituasjon er også viktig for å se om det kan være noen sammenhenger mellom belastninger (stress) i livet ditt og de symptomene du har hatt i det siste.

Hvordan har du hatt det tidligere?

Som behandler er man også interessert i hvordan du har hatt det tidligere, før du ble syk.

Vi er jo alle preget av den historien vi har med oss fra tidlig av. Den vil alltid ha betydning for den vi er i dag og hvordan vi reagerer på utfordringer rundt oss.

Derfor vil behandleren være opptatt av hvordan du har hatt det under oppveksten. Hvordan hadde du det med familien din, hvordan gikk det på skolen og med venner. Var du utadvendt eller mer tilbaketrukket osv.

Det kan være slitsomt å svare på så mye spørsmål, men om vi vet mer om hva du har mestret godt og hva som har vært vanskelig, blir vi bedre i stand til å hjelpe deg i din bedringsprosess.

Hvis du har gått i behandling tidligere, så er det vanlig at din behandler får opplysninger om dette også. Ofte vil de be om å få oversendt journal fra andre behandlingssteder.

Det er også vanlig at andre i familien eller noen som kjenner deg godt blir spurt om hvordan de opplever deg og dine plager, og hvordan de har opplevd deg tildigere. Behandleren din kan bare få slike opplysninger hvis du godkjenner dette (gir ditt samtykke). Unntaket fra denne regelen er barn og unge.

Om du er over 16 og under 18 skal du i større grad bli hørt om du ikke ønsker at dine pårørende skal ha all informasjon om deg. Se på delen om taushetsplikt for mer informasjon om dette.

Vi vet at det er en sammenheng mellom det å ha opplevd større belastninger både i tiden rett før man ble syk, men også i tidlig barndom og sjansen for å få en psykisk lidelse. Dette kan være traumer, vold etc. Det samme gjelder om man har andre i familien som sliter mye med psykiske plager. Behandleren din vil nok derfor også spørre deg om dette.

Resultatet av utredningen

Når utredningen er ferdig, er det vanlig at behandleren skriver en oppsummering eller rapport om utredningen som inneholder informasjon om resultater fra undersøkelsene du har gjennomført, hvilken diagnose man har landet på, og hva grunnlaget er for denne diagnosen.

Dette er viktige konklusjoner som veileder arbeidet med å legge en behandlingsplan.

Det er viktig at du som pasient involveres i dette arbeidet på en måte som gir deg en opplevelse av å ha kontroll over hva som skal skje videre.