back

Tips på veien framover

Skam

Mange kjenner på vanskelige tanker etter å ha gjennomlevd en manisk eller psykotisk episode. Noen opplever å gjøre og si ting de vanligvis ikke ville gjort eller sagt. Dette kan føre til sterke følelser av både skyld og skam.

god-omsorg-lite-til-nett

Derfor kan det være nyttig å minne om at dersom du har gjort uvanlige ting i en manisk eller psykotisk fase, sier det ingenting om hvem du vanligvis er.

Mange personer kan for eksempel bli veldig sosiale og utadvendte ved en mani eller en psykose med storhetsforestillinger. Det gjelder både personer som pleier å være utadvendte, og personer som vanligvis er sjenerte og foretrekker å være i mindre grupper.

I manisk fase forsterkes ofte følelsene dine, og du ser gjerne en mening i det som andre oppfatter som tilfeldige. Sterke følelser av sammenheng og mening, sammen med færre hemninger enn ellers, kan føre til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort.

Ved psykose kan også noen gjøre ting de ellers ikke ville gjort. Dette kan skyldes at de handlet ut i fra opplevelser som ikke var virkelige, slik som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Til vanlig kan imidlertid disse personene være fornuftige og vettuge.

Det er altså mer lidelsens natur som påvirker hva du gjør og sier i manisk eller psykotisk fase og ikke den personen du er.

Personlighet og psykisk lidelse

Det er også viktig å minne om at det å ha en diagnose ikke er det samme som å være sin diagnose.

En psykose- eller bipolar lidelse består av symptomer som du har over et kortere eller lengre tidsrom. Noen har én episode, andre opplever flere episoder. Selv om disse symptomene kan prege deg, har du også din personlighet som du bærer med deg. Denne personligheten er unik for deg som menneske, og sier noe om hvem du er.

Personligheten er knyttet til måten du tenker, reagerer og handler på i gitte situasjoner, over tid.

Det finnes mange teorier om hvorfor man reagerer som man gjør, men de nyere teoriene legger vekt på kombinasjonen av medfødt temperament og måten man blir møtt og formet på gjennom opplevelser i oppveksten.

Femfaktormodellen

Én modell for å beskrive personlighet kalles femfaktormodellen. Modellen beskriver at mennesker har mer eller mindre av fem personlighetstrekk, nemlig

1) i hvilken grad de er åpne for nye erfaringer, 2) liker å planlegge og strukturere, 3) er utadvente , 4) viser medmenneskelighet og 5) har tendens til engstelse/irritasjon/tristhet og forlegenhet.

Hvilke trekk man har mer eller mindre av kan man måle med spørreskjema.

Nyere forskning har vist en genetisk sammenheng mellom personlighetstrekket «Åpenhet for erfaringer» og psykose- og bipolare lidelser. Det kan altså være slik at mennesker som opplever psykose- og bipolar lidelse har gener som i større grad er koblet til nytenkning og kreativitet. Noen mener dette er en av grunnene til at denne typen lidelser ikke har forsvunnet rent evolusjonsmessig. Koblingen til disse viktige egenskapene er rett og slett for viktig for menneskene.

Du kan lese litt mer om femfaktormodellen på Wikipedia

Kilder

Karterud S, Wilberg T, Urnes Ø (2011). Personlighetspsykatri. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. Keller MC & Visscher PM (2015). Genetic variation links creativity to psychiatric disorders. Nature Neuroscience, Jul;18(7):928-9.

Kyaga S, Lichtenstein P, Boman M, Hultman C, Långström N, Landén M (2011). Creativity and mental disorder: family study of 300 000 people with severe mental disorder. The British Journal of Psychiatry Oct 2011, 199 (5) 373-379.

Lo MT, Hinds DA, Tung JY, Franz C, Fan CC, Wang Y, Smeland OB, Schork A, Holland D, Kauppi K, Sanyal N, Escott-Price V, Smith DJ, O'Donovan M, Stefansson H, Bjornsdottir G, Thorgeirsson TE, Stefansson K, McEvoy LK, Dale AM, Andreassen OA, Chen CH. (2017). Genome-wide analyses for personality traits identify six genomic loci and show correlations with psychiatric disorders. Nature Genetics. Jan;49(1):152-156.

http://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-personlighetsforstyrrelser