back

Hvilke typer behandling hjelper?

Kunst- og musikkterapi

Kunstterapi egner seg spesielt godt for personer som har vanskeligheter med å utrykke seg gjennom språk. Kunstterapi innebærer bruk av billedkunst, film, foto, musikk, poesi, drama og dans i behandlingen.

Kanskje synes du det er krevende å snakke med behandleren din om det som plager deg? Dette kan skyldes at det er vanskelig å beskrive med ord hvordan man har det, eller at man synes det er skremmende eller flaut å prate om. Kunstterapi egner seg spesielt godt for personer som har vanskeligheter med å utrykke seg gjennom språk.

Behandlingen passer i utgangspunktet for alle, man trenger ingen forkunnskap om kunstteknikker eller å ha kunstneriske evner. Kunstterapi generelt kan innebære bruk av billedkunst, film, foto, musikk, poesi, drama og dans i behandlingen.

Kunstterapi fokuserer på at den kreative og kunstneriske prosessen er helende i seg selv, eller at den kunstneriske prosessen er et verktøy for å kommunisere symbolsk.

Målet er å fremme emosjonelle utrykk, innsikt og evne til å relatere til seg selv og andre. Tanken er at gjennom ulike kreative prosesser kan du utforske egne kvaliteter og oppdage nye perspektiver. Dette kan igjen gi motivasjon til å endre vanskelige situasjoner eller fastlåste tankesett.

I Norge har vi tradisjonelt hatt miljøer som driver med de forskjellige kunstformene hver for seg. Musikkterapi er anbefalt i de nasjonale retningslinjene for behandling av psykoselidelser i Storbritannia (NICE guidelines) og i Norge (Helsedirektoratet).

Musikkterapi

Musikkterapi er den kunstterapiformen som har fått mest oppmerksomhet når det gjelder behandling av psykoselidelse i Norge i løpet av de siste årene. Internasjonal og norsk forskning viser at musikkterapi har god effekt på å redusere symptomer som lav motivasjon og vansker med å komme i gang med ting.

En relativt ny norsk doktorgrad (lenke til publikasjon) tok utgangspunkt i viktigheten av at personer med psykose får delta i meningsfulle aktiviteter sammen med andre. Dette bidrar til å bygge en mer positiv identitet og håp for fremtida. Deltakerne kunne enten spille musikk selv eller være med å lytte til musikk.

Studien fant at musikkterapien var en god opplevelse for deltakerne fordi de fikk bruke den friske delen av seg selv snarere enn å jobbe med den syke. Studien fant også at musikkterapien fremmet bedringsprosessen i form av å øke opplevelsen av håp, glede, mestring, positiv selvfølelse og identitet. I tillegg bidro det til å redusere symptomer som manglende interesse og motivasjon.

Det viser seg at musikkterapi egner seg både for personer som er innlagt på sykehus og de som får behandling på en poliklinikk. På bakgrunn av dette har helsemyndighetene kommet med et løfte om at vi skal kunne tilby musikkterapi til alle som ønsker det.

Det finnes godkjent utdanning i Norge både ved Norges Musikkhøgskole og ved Griegakademiet i Bergen, og foreløpig er det behov for å utdanne langt flere musikkterapeuter for å kunne dekke etterspørselen.

Kunst- og utrykksterapi

De siste 30 årene har man utviklet det som heter Expressive Art Therapies, på norsk kalt kunst- og uttrykksterapi. Her er det kunstneriske utrykket hovedfokus, og den kreative skapende prosessen ansees som helende i seg selv, snarere enn at den skal kommunisere symbolsk med terapeuten.

Teorien er at erkjennelse og endring oppnås gjennom opplevelser, erfaring og refleksjon. Kunst- og utrykksterapi skiller seg fra de andre kunstterapiene ved at det tar i bruk og integrerer mange forskjellige kunstformer eller disipliner fremfor bare én.

Ideen er at hvilken kunstform man utrykker seg best i vil variere fra person til person, og at det viktige er å finne frem til den best egnede uttrykksformen for hver enkelt.

Norsk forskning viser at kunst- og utrykksterapi har god effekt ved behandling av flyktninger. Dessverre er det mindre forskning på hvordan kunst- og utrykksterapi kan brukes som en del av en helhetlig behandling av psykoselidelser og bipolar lidelse.

De studiene som finnes tyder på at kunst- og utrykksterapi oppleves gunstig og meningsfylt og egner seg spesielt godt til å bidra til bedring i form av økt livskvalitet og mestring i livet. Videre er det effektivt i behandling av symptomer som tilbaketrekning og mangel på motivasjon, samt gjør personer med psykose bedre i stand til å håndtere og kontrollere psykosesymptomer. Det er behov for mer forskning på dette feltet.

Denne behandlingsformen er mer utbredt i USA, Canada og Storbritannia. Foreløpig er det riktignok få steder i Norge som tilbyr det. Dette skyldes blant annet en mangel på utdannede kunst- og utrykksterapeuter. I Norge tilbys en utdanning i kunst- og utrykksterapi ved Høgskolen i Sørøst-Norge (Drammen).

Kilder

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet (2013).

Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Oslo: Helsedirektoratet (2012).

NICE guidelines:

Norsk Institutt for Kunstuttrykk & Kommunikasjon (NIKUT), Høyskolen i Sørøst-Norge

Norges Musikkhøyskole:

Griegakademiet i Bergen