back

Rettigheter og praktisk hjelp

Oppfølging i kommune (eller bydel)

En del mennesker med en psykose- eller bipolar lidelse vil ha behov for at ulike instanser i kommunen bidrar for å ivareta helse og sosiale behov. Det kan være en viktig del av bedringsprosessen.

Tilbudene har mange forskjellige navn i ulike kommuner og bydeler. Vi vil her gå gjennom noen av de tilbudene mange benytter seg av.

Fastlegen

Fastlegen er en viktig person for mange pasienter, også pasienter som har en behandler på DPS, eller andre steder i spesialisthelsetjenesten. Det er nemlig fastlegen som skal følge deg gjennom livet uansett hva du trenger hjelp med. Uansett om det er psykose, benbrudd eller svangerskap. Mange fastleger bistår både ved diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med psykiske lidelse eller rusmiddelavhengighet.

Det er oftest fastlegen sitt ansvar å sykemelde deg ved behov og skrive legeerklæringer til blant annet NAV for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd m.m. Selv om du har en lege på DPS som følger opp medisiner for den psykiske lidelsen, er det fastlegen som vil følge opp andre kroppslige plager. Fastlegen spiller også en vesentlig rolle i å motivere pasienter til å være i jobb, sammen med arbeidsgiver og NAV.

Fastlegens arbeid er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet og rusarbeidet i kommunen. Samarbeid og støtte til pårørende inngår også i dette arbeidet. Det kan være gode grunner til å bruke litt tid på å finne en fastlege du har en god kjemi med. Dette kan bli en viktig støttespiller på veien til bedring. Dersom du ikke er fornøyd med fastlegen din kan du bytte her: helsenorge.no

Psykisk helsearbeider

Det er vanlig å bruke psykisk helsearbeid som benevnelse på tjenester som organiseres og tilbys lokalt i kommunene, mens psykisk helsevern viser til tjenester som tilbys gjennom spesialisthelsetjenesten det vil si sykehusene.

Psykisk helsearbeid i kommunen skal bidra til å fremme selvstendighet og tilhørighet hos mennesker med psykiske vansker eller lidelser. Flere universiteter og høgskoler i Norge tilbyr utdanning i psykisk helsearbeid. For å bli tatt opp som student må du ha en grunnutdannelse som for eksempel barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleier eller vernepleier.

En psykisk helsearbeider har et ansvar for å hjelpe deg til å ivareta fysisk og psykisk helse. Målet er å styrke din evne til å mestre ditt eget liv.Det vanlige er å møtes på en kafe, et sted i nærheten av der du bor eller på helsearbeiderens kontor, men vedkommende kan også komme hjem til deg. Du er selv med på å prege hva slags type kontakt dere skal ha. Helsearbeideren kan også hjelpe deg med praktiske ting som å ta medisiner.

En psykisk helsearbeider kan være god å ha dersom din psykiske helse skulle bli forverret. Vedkommende vil ha gode muligheter for å fange opp dette, og kan bistå deg og oppmuntre deg til å ta kontakt med behandleren din.

I hovedsak vil den psykiske helsearbeideren være din behandlers forlengede arm inn i hverdagen, en samtalepartner og en støttende omsorgsperson. Han/hun kan være den som har ansvaret for å innkalle til ansvarsgruppemøter, og være oppdatert på innholdet og samarbeidspunktene i din individuelle plan.

Hjemmesykepleien

Hjemmesykepleien gir helsetjenester i hjemmet til hjelpetrengende og alvorlig syke personer. Tjenesten er døgnbasert og godt utbygget i de fleste kommuner. Personer med rusrelaterte helseproblemer og/eller psykiske problemer kan ha behov for denne type tjeneste, gjerne i form av et samarbeid med ansatte innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunen. For eksempel kan hjemmesykepleien komme hjem med medisiner til personer som trenger hjelp til å få tatt medisiner regelmessig.

Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

BPA er en forkortelse for brukerstyrt personlig assistanse. Tanken er at brukere som har sammensatte og omfattende tjenestebehov skal få hjelp av en BPA i hjemmet, slik at andre daglige gjøremål og aktiviteter virker mindre overveldende. En BPA kan hjelpe til med både matinnkjøp, matlaging, husarbeid, hygiene eller å komme seg til avtaler.

Dersom du får tildelt en BPA, er det dine behov som alltid skal stå i fokus. Det er du som vet best hvor skoen trykker, det er derfor du som bestemmer hva slags hjelp som skal bli gitt ved hvert besøk. Det varierer hvor mange timer med BPA du blir tildelt, men jo mer omfattende hjelpebehovet er, jo flere timer vil du få.

Støttekontakt

Er du litt utrygg på andre mennesker? Kvier du deg for å møte mennesker i større sosiale lag? Isolerer du deg mye? Noen har også behov for en mer personlig assistanse. I så fall kan en støttekontakt muligens være tingen for deg. Dere kan gjøre sosiale aktiviteter sammen; som kino, kafebesøk og lignende. Hva dere gjør avtales individuelt. Noen ønsker å gjøre faste ting, andre liker at det varierer fra uke til uke. Tanken er at støttekontakten skal bidra til at du blir mer selvhjulpen, og at du blir mer trygg på deg selv i ulike livssituasjoner. Støttekontakten skal også bidra til at du får en mer meningsfull hverdag.

Treningskontaktordning

Å få en treningskontakt kan være et godt tilbud om du ønsker støtte til å komme i gang med en fysisk aktivitet som er tilpasset ditt behov. Tilbudet gis både individuelt og i gruppe. Treningskontakter har gjennomført et kurs i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer og kan inngå i kommunens tilbud om personlig assistanse

Hvilke bolig- eller omsorgstilbud passer for deg?

Dessverre varierer bolig- og omsorgstilbudene mye fra kommune til kommune. For å finne ut hvordan det er i din kommune/bydel kan det være greit å ta kontakt til ditt lokale søknadskontor. Hver kommune eller bydel har et sentralt kontor som tar seg av alle søknader. Dette kontoret har ulike navn i forskjellige kommuner og bydeler. Noen steder heter det bestillerkontoret andre steder heter det tjenestekontoret.

Synes du dette virker vanskelig, kan det være en ide å ta det opp med behandler eller fastlege. De vil ofte kunne hjelpe deg videre. Det kan også være greit å lese om hva du faktisk bør kunne forvente, og vi anbefaler i den sammenheng lenkene under. Det er alltid lov å sende en søknad, men husk at du stort sett trenger en attest fra en behandler eller fastlege. Det verste som skjer er et avslag, enten fordi de mener du ikke har et behov, eller fordi de ikke har tilbudet.

Dersom det blir vurdert at du har et behov og tilbudet eksisterer, vil søknaden vanligvis innvilges. Dersom du skulle få avslag kan vedtaket påklages.

Mer informasjon

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf

https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/kommunal-bolig-boliger-med-serlige-tilpasninger#Hvordan-søke-om-omsorgsbolig/-kommunal-bolig