back

Hvilke typer behandling hjelper?

Kunnskapsbasert familiesamarbeid

Vi vet at familiemedlemmer er de viktigste omsorgspersonene når personer blir psykisk syke. Likevel er det ikke alltid lett å forstå hverandre og fungere sammen, selv om man er familie.

Ofte vil perioden før noen utvikler en psykisk lidelse være preget av høy temperatur hjemme, fordi de rundt personen ikke klarer å forstå hva som foregår, og derfor feiltolker situasjonen. Dette er uheldig med tanke på at et hjemmemiljø med liten grad av aksept og mye kritikk og overinvolvering ikke er bra for bedringsprosessen. Kunnskap om dette har ført til utvikling av strukturerte behandlingsmetoder som skal hjelpe familien til å være best mulig støttespillere og samtidig ta vare på seg selv.

Familiesamarbeid generelt handler om at familien blir invitert inn som samarbeidspartnere i behandlingen i den grad pasienten ønsker det.

I retningslinjene står det faktisk at i en tidlig fase skal familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, senest innen 3 dager etter behandlingsstart, med tanke på samarbeid med behandlingspersonalet. I tillegg innebærer familiesamarbeid strukturerte grupper der informasjon om psykisk lidelse, kommunikasjonsferdigheter og problemløsning er viktige ingredienser. Dette blir kalt kunnskapsbasert familiesamarbeid.

Det finnes flere ulike modeller av kunnskapsbasert familiesamarbeid. De kan tilbys til én familie alene eller til flere familier i en gruppe. Fordelen med å være flere familier sammen, er at man får møte andre familier med samme erfaring.

Det er imidlertid mange som synes det er for krevende å være i gruppe med andre pasienter og familier når de nettopp har blitt syke. Praktisk sett krever grupper med flere familier også mer koordinering. Derfor anbefales en-familiegruppe tidlig i forløpet og fler-familiegruppe senere i forløpet.

I kunnskapsbasert familiesamarbeid kan pasienten være med helt, delvis eller ikke. Familien inviteres inn til et strukturert samarbeid over tid. Her vil man jobbe med fokus på ressurser og mestring.

Ved oppstart får pasienten og familien tid og mulighet til å fortelle om sin opplevelse av situasjonen, hver for seg. Deretter tilbys de et opplegg som omfatter informasjon om psykose eller bipolar lidelse og behandlingstilbudet (psykoedukasjon), sammen med støtte til å løse dagliglivets utfordringer over tid.

Familiene lærer måter å håndtere stress på, hvordan de kan kommunisere bedre med hverandre, og hvordan de kan løse problemer sammen.

Målet med familiesamarbeid er å hjelpe pasient og familie til å få en bedre innsikt i hva som foregår. De skal lære å gjenkjenne varselsignaler, lære nyttige kommunikasjonsferdigheter, lære å planlegge og problemløse utfordringer i hverdagen, og bidra til at pasienten blir mer selvstendig.

For å oppnå effektiv behandling i en gruppe som består av én familie anbefales det 10-12 samtaler à 45 minutter hver 14.dag.

Studier har vist at familiearbeid har positive konsekvenser for pasientene fordi det øker sosial fungering, hvordan de følger opp behandling, samt at det reduserer tilbakefall, antall sykehusinnleggelser og døgn tilbrakt på sykehus. I tillegg får familien og nære omsorgspersoner bedre livskvalitet.

Helsedirektoratet anbefaler kunnskapsbasert familiesamarbeid i retningslinjene både for psykoselidelser og for bipolare lidelser. Modellen har også blitt tilpasset barn og ungdom med psykiske lidelser og svake psykosesymptomer eller psykosenære symptomer.

Familiefokusert behandling er en type familiesamarbeid som inneholder stort sett det samme som en-familiegrupper beskrevet over, men som er spesielt rettet mot ungdom med høy risiko for å utvikle psykoselidelser og bipolar lidelse.

Om du ikke tilbys strukturert familiesamarbeid der du er, kan det kanskje være en idé å spørre behandler om det finnes et tilbud et annet sted i nærheten.

Mer informasjon

Pårørendesenteret i Oslo (PIO) har laget en bok som kan være veldig nyttig for pårørende: "NÆR - mestringsbok for pårørende"

Helsedirektoratet har også publisert en Veileder om pårørende i helse- og omsorgssketoren

Kilder

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Oslo: Helsedirektoratet (2013).

Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Oslo: Helsedirektoratet (2012).

NICE guidelines: https://www.nice.org.uk/guidance