back

Om psykose- og bipolar lidelse

/

Kan jeg bli frisk?

Kan du bli bedre eller frisk av psykoselidelse og bipolar lidelse? Svaret er helt klart ja!

Vi vet at de fleste som får psykose- eller bipolar lidelse blir bedre på en eller annen måte, og at noen blir helt friske.

Denne prosessen kalles ofte recovery. Hvor mange som blir bedre eller friske vil avhenge av hva vi mener med bedring eller å bli frisk.

Hva er bedring?

Sykdomstegnene ved psykoselidelse og bipolar lidelse består av symptomer (for eksempel å høre stemmer eller å bli manisk) og vansker med å fungere i hverdagen.

Vi vet at noen opplever å bli friske, det vil si at sykdomstegnene forsvinner helt uten å komme tilbake. Symptomene blir borte, og de får til hverdagen slik de gjorde før de ble syke. Andre blir bedre i form av å ha perioder der de er friske avløst av perioder der de får tilbake sykdomstegn.

Vi vet også at noen personer opplever at symptomene bedres, men at de likevel ikke får til å fungere slik de ønsker. Andre klarer å fungere i hverdagen selv om symptomene er tilstede. Det er bare en liten gruppe som ikke blir bedre.

I tillegg vet vi at det er mange som opplever å mestre livet og få livsglede og håp for fremtiden på tross av symptomer og redusert fungering. Det vil si at det er mulig å lære seg å håndtere og leve godt med plagene selv om man ikke blir helt kvitt dem.

Med andre ord består en bedringsprosess ikke bare i å redusere symptomer, men også i å styrke seg selv, lære å mestre livets utfordringer og oppnå håp for fremtiden. Hva som er mest viktig for den enkelte i denne prosessen vil variere. Sånn sett er bedring en gradvis prosess som ikke nødvendigvis følger en rett linje.

Hva påvirker bedring?

Vi vet en del om hva som bidrar til bedring av psykoselidelse og bipolar lidelse. Mange av disse faktorene er knyttet til god livskvalitet generelt. Her vil vi først gå gjennom noen av de viktigste faktorene som fremmer bedring og deretter noen som hindrer bedringsprosessen. Du vil se at både du og miljøet rundt deg kan gjøre noe for å bidra til en god bedringsprosess.

Behandling

Blant faktorer som bidrar til bedring, er behandling veldig viktig. Mange lurer på hva slags behandling som vil være til best hjelp for dem. Du finner en oversikt over og beskrivelse av anbefalte behandlingsmetoder under fanen "Behandling". Der kan du se hva som har vist seg å ha god effekt tidligere, og se om det er noe du tror vil være bra for deg. Hvis du ikke har blitt tilbudt denne behandlingsmetoden på ditt behandlingsted, kan du etterspørre det.

Aktiv deltakelse

Riktig type behandling er åpenbart viktig, men vi vet også at det er like viktig at du følger opp behandlingen din. Det vil si at du møter opp til timer og avtaler med behandlerne dine og samarbeider med dem. Et godt samarbeid med din behandler der du forteller om dine vansker og behov og hva som fungerer for deg, er svært viktig.

Hvis du får medisiner, er det også viktig å fortelle hvordan det går med medisineringen din. Behandlere trenger å vite om den hjelper og om du får bivirkninger som man må ta hensyn til. Hvis du ønsker å slutte med medisiner, er det spesielt viktig at du tar opp dette. Husk at behandleren din er der for å hjelpe deg og trenger all viktig informasjon for å kunne gjøre dette best mulig.

Vi vet at det går bedre med de som deltar aktivt i behandlingen sin. Dette fører nemlig til bedre effekt av selve behandlingen. I tillegg kan det føre til at du opplever større kontroll over bedringsprosessen og livet ditt generelt.

Trygg base

Å ha en trygg base er viktig for oss alle. Det vil si at du har et bra sted å bo og nok penger til mat og klær, samt at du har støtte i noen gode mennesker rundt deg. Det er derfor ikke så rart at det viser seg at dette også er veldig viktig for en god bedringsprosess.

Økonomi og bolig

Behandlerne dine skal hjelpe deg å få økonomi og bolig på plass. Hvis du er heldig, er det kanskje en sosionom på behandlingstedet ditt som kan finne ut av de beste støtteordningene for deg. Du kan også få en saksbehandler på NAV som hjelper deg med økonomien din.

Det finnes mange forskjellige støtteordninger du kan søke om. En oversikt over disse finner du under "Rettigheter og praktisk hjelp".

Personlig støtte

Å være sammen med familie og venner bidrar til god livskvalitet. De kan også være en viktig støtte i bedringsprosessen. Hvis du ikke har gode støttespillere blant familie og venner, kan behandleren din søke om hjelp gjennom kommunen eller bydelen din.

En psykisk helsearbeider kan hjelpe deg med praktiske ting, mens en støttekontakt er en du kan gjøre hyggelige eller morsomme ting sammen med. Dette kan du lese mer om under "Rettigheter og praktisk hjelp".

Aktiv hverdag

God døgnrytme

Mange med psykoselidelse eller bipolar lidelse opplever søvnvansker og problemer med å holde en god døgnrytme. Noen sover for lite og andre for mye.

Det er ikke uvanlig å forskyve eller snu døgnet slik at du er våken om natten og sover om dagen. Vi vet at dette ikke er bra for oss av flere grunner.

For det første er dagslys nødvendig for oss mennesker. Det bidrar til at kroppen har det bra, og at vi sover bedre om natten. Det er også lett å bli sosialt isolert hvis vi forskyver døgnrytmen fordi vi ikke lever i takt med menneskene rundt oss.

Døgnrytmeforstyrrelser kan vedvare selv etter at andre symptomer har bedret seg, og man kan trenge hjelp til å snu dette.

Det første man bør gjøre for å opprette en god døgnrytme er å være våken og aktiv på dagen. En fast struktur i hverdagen der du gjør faste aktiviteter til omtrent samme tid, spesielt sammen med andre, er første skritt.

Bruk av ukeplan kan være veldig nyttig. Dette kan være nok til at søvnen om natten bedrer seg, men ofte trenger man også annen og mer spesifikk hjelp til å bedre søvnen.

Se eget avsnitt om søvn og råd om gode søvnvaner under artikkelen "Søvn" under fanen "Tips på veien framover".

Meningsfylt aktivitet

Vi vet også at å ha noe meningsfylt å fylle hverdagen med, som å gå på skole eller å ha en jobb, er noe av det viktigste for bedring av psykoselidelse og bipoar lidelse. Det sentrale er at skolesituasjonen eller jobben tilrettelegges slik at man unngår for mye stress. Det anbefales derfor å få hjelp til å håndtere utfordringene knyttet til skole eller jobb.

Det finnes jobbkonsulenter du kan få kontakt med gjennom NAV som kan hjelpe deg å tilpasse arbeidstid, mengde og oppgaver for å redusere og unngå for mye stress. På enkelte læringssteder finnes det studieveiledere som kan gjøre det samme når det gjelder skole og studier.

Eventuelt kan noen i behandlingsteamet ditt eller en psykisk helsearbeider fra kommunen gjøre dette. Det ser ikke ut til at skole eller arbeid bidrar til økt stress og tilbakefall så lenge man får god tilrettelegging og støtte.

Fysisk aktivitet

Vi vet at fysisk aktivitet er viktig for alle mennesker. Det er også forskning som viser at fysisk aktivitet bidrar betydelig til bedringsprosessen. Det er derfor økt fokus på at fysisk aktivitet og trening er en naturlig del av god behandling.

Rus

Blant ting som hindrer bedring og som du bør unngå, er rusmisbruk det aller viktigste. Vi vet at misbruk av mye alkohol, hasj, marihuana og andre rusmidler forstyrrer bedringsprosessen hos personer med psykose- og bipolar lidelse. Vi vet at personer som bruker rusmidler får mer alvorlige symptomer og flere tilbakefall. I tillegg har de flere og lengre innleggelser.

Å bruke rusmidler gjør at det blir vanskeligere å få til hverdagen og styrke seg selv og livet sitt. Hvis du ønsker å bli bedre, er det derfor utrolig viktig at du ikke bruker rusmidler. Mange synes det er veldig vanskelig å slutte helt med rusmidler. Da er det viktig å vite at det vil være bedre å kutte ned på forbruket enn å fortsette som før, selv om rusfrihet er det aller beste.

Husk at behandleren din er der for å hjelpe deg med rusproblemer. Å redusere rusmisbruk er en helt sentral del av god behandling.

Stress

Stress regnes som en viktig faktor for at psykoselidelse og bipolar lidelse utløses. Dette kan du lese mer om under artiklene "Tidlige tegn". I tillegg har stress vist seg å henge sammen med en dårligere bedringsprosess. Hva som oppleves som stress varierer riktignok fra person til person.

På generelt grunnlag viser forskning at negative livshendelser som tap av venner, jobb og bolig er knyttet til dårligere sykdomsforløp. Det kan være viktig for mange å få hjelp fra kommunen til å mestre dette. De kan tilby økonomiske støtteordninger, boligprogrammer, praktisk eller sosial støtte fra psykisk helsearbeider eller støttekontakt.

Vi vet også at mye konflikter innad i familien er knyttet til tilbakefall og forverring av tilstanden. Hvis det er mye konflikter hjemme, er det derfor lurt at familien din også får hjelp av behandlerne dine slik at dere kan finne bedre måter å kommunisere og løse problemer på. Se artikkelen om "Kunnskapsbasert familiearbeid" under fanen "Behandling".

Forhøyet stress i dagliglivet, knyttet til for eksempel for høye krav på skole eller arbeid, er heller ikke bra. Det er derfor viktig å få støtte og hjelp til å tilrettelegge skole og arbeid. I sum er det veldig viktig å få hjelp av behandlerne dine til å takle stress knyttet til alle livets utfordringer.

Managing stress er en fin,liten animasjonsfilm som forteller om hva stress er og hvordan man kan øve seg på å takle stress.

Stigmatisering

Negative holdninger i samfunnet, slik som stigmatisering av psykiske lidelser kan også hindre bedring. Vi vet at både fordommer og diskriminering av personer med psykisk lidelse forekommer. Dette ser vi i media der disse lidelsene stort sett omtales i tilknytning til vold og uberegnelighet.

Vi vet også at det er vanskeligere for folk med en kjent psykisk lidelse å få bolig eller arbeid. Vi tenker at disse fordommene og diskrimineringen skyldes manglende kunnskap og uvitenhet om psykoselidelse og bipolar lidelse. Vi vet at stigmatisering fra omverden kan føre til at noen også får fordommer mot sin egen lidelse og seg selv.

For eksempel kan noen tro at de ikke kan jobbe eller at de er farlige. Dette kalles selv-stigma. Selv-stigma viser seg også å hindre bedringsprosessen. Det er derfor veldig viktig å ta opp med behandleren din hvis du møter på negative holdninger fra omgivelsene. Dine negative tanker om sykdommen og begrensningene dette fører til for deg bør også drøftes med behandler.

Snakk også med behandleren din hvis du er usikker på når, hvor og med hvem du skal være åpen om din psykiske lidelse.

Selvhevdelse

Hvis man er syk, er det vanlig at andre tar over styringen av praktiske oppgaver i livet ditt og tar avgjørelser på dine vegne. Noen opplever også å bli tvangsbehandlet og midlertidig fratatt førerkort eller pass. Dette kan være nødvendig i visse perioder.

Til gjengjeld opplever mange at andres velmente styring i deres eget liv fortsetter lenge utover at de egentlig er i stand til å ta mer ansvar og styring selv. Det er derfor viktig at du tar tilbake kontrollen over ditt eget liv så snart du har overskudd til det.

Dette kan gjerne starte med en aktiv deltakelse i behandlingen der du samarbeider med behandlerne dine og er med på å ta valg knyttet til selve behandlingen og livet ditt ellers. Det kan også innebære å holde orden på egen økonomi.

Målet må uansett være at du skal gjenoppta alle de oppgavene du har kapasitet til. Det kan være en utfordring å veie dette opp mot den støtte du eventuelt måtte ha behov for. Denne balansen kan det sikkert også være lurt å drøfte med en god støttespiller.

Tips og råd

Behandling

Delta aktivt i behandlingen og vær tydelig på dine behov; hva hjelper deg og hva hjelper deg ikke?

Rusfrihet

Ikke bruk rusmidler! Hvis du ikke får til å slutte helt – kutt ned på bruken.

Trygg base

Få orden på økonomi og bolig med hjelp av behandlingsteamet ditt og saksbehandler på NAV.

Ha kontakt med noen gode personer som kan støtte deg i bedringsprosessen.

Aktiv hverdag

Opprett en god døgnrytme der du er våken og aktiv på dagen og sover om natten.

Struktur i hverdagen der du gjør faste aktiviteter, spesielt sammen med andre er bra. Bruk av ukeplan er veldig nyttig.

Start opp med skole eller arbeid som er tilpasset dine utfordringer og ressurser.

Følg råd om gode søvnvaner (se artikkelen om "Søvn")

Reduser stress

Finn ut hva som stresser deg og hvordan du best kan takle det med hjelp av behandlingsteamet ditt.

Selvhevdelse

Ta kontroll over oppgaver som andre har hjulpet deg med (for eksempel økonomi) når du har fått overskudd til det.

Ta opp med behandleren din hvis du opplever negative holdninger fra omgivelsene eller har negative tanker knyttet til lidelsen og deg selv.

Snakk med behandleren din hvis du er usikker på når, hvor og med hvem du skal være åpen om vanskene dine.

Kilder

Sykdomsforløp og bedring ved psykoselidelse: miljøets og samfunnets betydning. Simonsen, C. i Psykose og Samfunn, Universitetsforlaget, 2015.

Funksjon ved psykoselidelser med fokus på utdanning og arbeid. Ueland, T. i Psykose og Samfunn, Universitetsforlaget, 2015.