back

Hvilke typer behandling hjelper?

Medikamentell behandling av bipolar lidelse

Medisiner for bipolar lidelse er for mange en svært viktig del av behandlingen. Dette gjelder både ved behandlingen av akutte episoder, men også for å forhindre nye sykdomsepisoder.

Medisinen du får når du ikke har symptomer (forebyggende medisin) har som mål å hindre, forsinke eller mildne nye episoder.

Det er derfor ikke anbefalt å slutte med medisinen uten å ha tenkt grundig gjennom dette, og lagt en plan sammen med din behandler.

Å gi flere medikamenter på en gang (polyfarmasi) er ikke så uvanlig ved behandling av bipolar lidelse. Dette kommer av at man ofte har symptomer som skyldes at flere ulike systemer er i ulage på en gang.

Man kan jo ha symptomer på psykose, mani, depresjon og angst på en og samme tid. Dette kan kreve ulike kombinasjoner.

I perioder uten symptomer kan det holde med et stemningsstabiliserende middel. Nedenfor kommer en kort beskrivelse av de vanligste gruppene/legemidlene.

Antipsykotiske legemidler (antipsykotika)

Virkningen av antipsykotika er undersøkt både ved akutt mani og blandede episoder. Medisinen hjelper hjernen til å roe seg ned for å si det enkelt.

Du kan lese mer i delen om antipsykotika hvordan de virker og hva slags bivirkninger de kan ha.

Studier har ikke kunnet vise at det ene preparatet er bedre enn det andre. Det er heller ikke vist noen spesielle forskjeller mellom første- og andregenerasjons antipsykotika når det gjelder effekt, men det kan se ut som om andregenerasjons antipsykotika tolereres bedre.

Ofte vil olanzapin, risperidon, kvetiapin eller aripiprazol velges for å dempe en mani.

Når der gjelder depresjon har mange god effekt av kvetiapin som også virker på depresjon, dårlig søvn og uro.

Det vil derfor være en individuell vurdering også her, som avgjør hva som passer best for den enkelte.

Stemningsstabiliserende medisiner

Litium

Litium er et grunnstoff som finnes i naturen. Det er egentlig et salt. Vi vet ikke helt hvorfor det virker ved bipolar lidelse, men det har en god effekt for mange pasienter. Det stabiliserer humøret og forebygger nye episoder.

Litium er faktisk en av de eldste medisinene vi har, og ble første gang beskrevet på midten av 1800-tallet i forbindelse med giktbehandling. Siden oppdaget man at det også hadde god effekt ved psykiske lidelser.

Som med alle medisiner med virkning, har de også bivirkninger for en del pasienter. Noen av de vanligste er en fin skjelving i hender og fingre. Andre vanlige plager er tørr munn og forandret smakssans, økt tørste (litium er tross alt et salt), hyppigere vannlatning enn tidligere, mild kvalme og noe vektøkning.

Pasienter som har psoriasis, kan oppleve at sykdommen forverres.

Nyrene og skjoldkjertelen er også utsatte. Nyrene regulerer blant annet væskebalanse og utskillelse av avfallsstoffer i kroppen, mens skjoldkjertelen regulerer stoffskiftet.

Det er viktig å følge med på disse organene for å oppdage eventuelle skader tidlig. Det gjøres med regelmessige blodprøver. Det er viktig med normale mengder salt og væske for å opprettholde god funksjon. Litium skal ikke brukes sammen med vanndrivende medisin.

Det er dessverre ikke så langt mellom effektiv dose og skadelige bivirkninger når det gjelder litium, noe som gjør at man er ekstra oppmerksom på å sjekke med blodprøver jevnlig.

Tegn på at man kan ha fått i seg for mye er oppkast eller diare, grovere skjelving i hendene, muskelsvakhet eller svekket koordinasjon.

Andre tegn er talevansker, uklart syn, forvirring eller krampeanfall. Opplever du dette er det viktig å ta raskt kontakt med legen eller legevakten.

I tillegg er det noen medisiner som kan føre til at mengden litium i blodet øker. Dette gjelder blant annet en del vanlige betennelsesdempende medisiner som vi ofte kaller NSAIDS.

Det er derfor viktig å huske å si at man bruker litium til legen om man får skrevet ut nye medisiner, uansett hvor harmløse de kan virke.

Krampeløsende legemidler (Antiepileptika)

Krampeløsende midler har god effekt når man sliter med stemningssvingninger. De virker gjennom til dels ulike virkningsmekanismer, men de vanligste ser ut til å være at de blokkerer forskjellige reseptorer og kanaler i cellemembranen i hjernen. Noen hemmer også nedbrytningen av visse stoffer som virker dempende på hjernen.

Vi har ikke nok kunnskap om hvorfor dette har effekt ved bipolar lidelse. De vanligste typene er lamotrigin (Lamictal) som er førstevalget for å forebygge depressive episoder og valproat (Orifiril) og karbamazepin (Tegretol) som foretrekkes mot manier.

Det tar litt tid før virkningen av disse medisinen inntreffer, man må smøre seg med litt tålmodighet. Til gjengjeld er det mange som opplever å få et jevnere humør og føle seg mer trygge på at de har en større beskyttelse mot å vippe over i ukontrollerte manier eller synke ned i dype depresjoner.

Dosen avhenger av virkning og konsentrasjon i blodet. Doseringen man står på i faser hvor man har det dårlig er som hovedregel høyere enn det man står på i perioder der man kun trenger en dose for å vedlikeholde et stabilt humør.

De vanligste bivirkningene er kvalme, skjelving og løs avføring. Dette er bivirkninger som er ufarlige og ofte går over av seg selv.

Mer alvorlige bivirkninger er svimmelhet utslett og dobbeltsyn. Forgiftningssymptomer er uvelhetsfølelse, oppkast, diare hodepine og intens tretthet.

Ved disse symptomene er det viktig at du oppsøker lege.

Antidepressive legemidler

En del pasienter som sliter med depresjoner i forbindelse med sin bipolare lidelse, blir behandlet med antidepressiva. Dette er forbundet med en noe øket risiko for å utvikle en mani eller blandet episode. Derfor tilstreber man å bruke denne typen medikamenter så kort som mulig, og både barn, ungdom og voksne som bruker antidepressive midler og opplever å gli over i en oppstemt fase, bør slutte med behandlingen.

ECT Noen ganger er ECT den beste behandlingen ved depresjoner. I tillegg brukes det noen ganger ved blandingstilstander og manier. Det er manglende dokumentasjon når det gjelder bruk av ECT hos barn og unge. Dette er derfor ikke anbefalt.

Se mer om ECT her

Hvor lenge må jeg ta medisiner?

For de med bipolar lidelse type 1 vil det ofte være behov for langvarig behandling med medisiner. For mange vil det bety store deler av livet.

Ved bipolar type 2 kan behandlingen være mer avgrenset i tid, men for mange vil det være behov for langvarig behandling. Når en blir kjent med sin egen sykdom og medisiner, er det en del pasienter som blir flinke til selv å kunne justere opp og ned på medisiner.

Det kan være lurt å lage en mestringsplan sammen med sin behandler om justering av medisiner.

Men som det allerede er gjort rede for, skal enkelte av disse medisinene følges opp med prøver, og det er viktig å ikke glemme dette.

Råd til deg med bipolar lidelse som er gravid eller ammer

Til deg som er gravid eller ammer har vi her lagt inn de råd som ligger i «Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar» (helsedirektoratet.no). Det er altså disse rådene legen skal ta hensyn til når vedkommende anbefaler om du skal ha medisiner eller ei, og i tilfelle hvilke medisiner.

  • Fordelene med medikamentell behandling av den gravide må alltid vurderes opp mot risikoen for eventuelle uheldige medikamenteffekter på fosteret.

  • For gravide som skal begynne på et antidepressiva (SSRI) under svangerskapet er sertralin et mulig førstevalg, ettersom preparatet også er aktuelt under amming.

  • Dersom det er stor risiko for nye episoder under svangerskapet, kan det være aktuelt med forebyggende behandling med lamotrigin (Lamictal) eller litium (Lithionit), til tross for en liten risiko for misdannelser av den nyfødte.

    Valproat (Orfiril) kan være skadelig for fosteret (teratogent) og skal kun brukes dersom det er helt nødvendig.Karbamazepin (Tegretol) er sjelden anbefalt under svangerskap.

  • Dersom en kvinne bruker litium eller valproat de tre første månedene av svangerskapet bør hun få tilbud om utvidet diagnostikk med ultralyd og ekkokardiografi før barnet fødes.

  • Ved medikamentell behandling i tiden etter fødselen må legene sammen med kvinnen veie fordeler ved amming opp mot faren for uheldig medikamentell innvirkning på barnet.

  • Amming blir som regel frarådd når man bruker litium eller lamotrigin, og dersom en kvinne bruker disse bør behandlingen overvåkes nøye

Mer informasjon

Ti bud for behandling med psykofarmaka (tidsskriftet.no)

Kilder

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3712976/

http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/bipolar-lidelse-hvilke-medikamenter-virker

http://tidsskriftet.no/2001/05/klinikk-og-forskning/lamotrigin-i-behandling-av-psykiatriske-lidelser