back

Om psykose- og bipolar lidelse

/

Diagnoser og diagnosesystemene

Hva er en diagnose?

Når du kommer i behandling vil behandleren din som regel spørre deg om en rekke ting, og deriblant disse tre spørsmålene:

  • Hvilke plager har du?
  • Hvor lenge har plagene vart?
  • Påvirker plagene hverdagen din?

Svarene danner grunnlaget for det vi kaller en «første diagnostisk vurdering», og er en viktig del av utredningen (se tekst kapittel om utredning).

Ordet diagnose kommer fra gresk, og betyr noe sånt som «å skille fra hverandre ved hjelp av kunnskap». Når vi diagnostiserer prøver vi med andre ord å skille personens symptombilde fra andre mulige tilstander, og koble det vi finner sammen med kunnskap vi har på området.

Diagnosekategoriene er basert på erfaringer man har gjort seg gjennom behandling og forskning opp gjennom tidene. I Norge brukes diagnosesystemet ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision), laget av Verdens Helseorganisasjon. I USA bruker de et annet system, kalt DSM-V (Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.)).

Til tross for alt merarbeidet det gir både i klinikk og forskning, har man ikke klart å bli enige om et felles system. Heldigvis ligner de to systemene på hverandre, men det er noen forskjeller vi vil nevne i gjennomgangen av de ulike psykosediagnosene.

For pasienter som er med i forskningsprosjekter kan dette ha betydning. Forskningen forholder seg oftest til det amerikanske systemet, og diagnosen som blir gitt av forskeren kan noen ganger være en annen enn den du får av din faste behandler. Dette skyldes som regel ikke en uenighet om hvilke symptomer en har, men det faktum at en har forholdt seg til ulike diagnosesystemer.

Hva er psykiatriske diagnoser?

Selv om de fleste diagnoser bygger på det samme diagnostiske grunnprinsippet, er det visse forhold som kompliserer bildet når vi snakker om psykiatriske diagnoser. Psykiatriske diagnoser er ikke det samme som sykdommer, det er tilstander.

En psykiatrisk diagnose er en gruppe med symptomer som ofte opptrer samtidig. Personer med samme diagnose kan ha ulike kombinasjoner av plagene som er samlet i gruppen.

Diagnosen bygger på hvilken sammensetning av plager du har og hvor mange plager du har. Sammenligner vi med influensa, hjerteinfarkt, benbrudd eller diabetes, er det en tydelig forskjell. Ved de psykiatriske diagnosene finnes det nemlig ingen blodprøver eller røntgenbilder som kan hjelpe oss å forstå plagene på samme måte som en del andre kroppslige sykdommer/skader.

Hadde vi et optimalt diagnosesystem ville vi ønske at en diagnose kunne gi oss eksakt viten om både årsaken til at en ble syk, behandlingen som ville hjelpe og hvordan det ville gå med en.

Vi vet ikke nok om hvorfor og hvordan man utvikler forskjellige typer psykiske lidelser ennå. Ofte kan forskjellige typer psykiske lidelser ha mange av de samme symptomene. Vi har heller ingen standard behandling vi kan gi alle fordi mennesker har forskjellige behov selv om de kan ha samme diagnose.

Vi kan si noe om hvordan en gruppe vil reagere statistisk sett, eller på gruppenivå, som vi sier. Undersøker vi mange mennesker med den samme diagnosen vil man kunne regne ut sannsynligheter, men når det gjelder den enkelte vil det være store forskjeller.

Når det gjelder hvordan det går med en på lang sikt, har vi heller ingen klare svar. Her er det store variasjoner. Samtidig forskes det intensivt på dette, og stadig fremkommer ny kunnskap.

Trenger vi diagnoser?

Det enkle svaret på dette er ja. Det meste av forskningen på behandling gjøres basert på diagnoser, og mye av det vi vet fungerer for større grupper, baserer seg på dette. Diagnoser har derfor hjulpet oss et godt stykke på vei.

Diagnosekategoriene er langt fra fullkomne, men brukt fornuftig hjelper de oss å gi god helsehjelp. Samtidig virker de som et verktøy for kommunikasjonen mellom ansatte i helsevesenet.

Diagnoser brukes også av politikere til å kunne gjøre prioriteringer og det følger rettigheter med ulike diagnoser. Det betyr ikke at det ikke kan bli bedre, forhåpentligvis vil fremtiden bringe oss nye verktøy for disse formålene.

Hvordan bør du forholde deg til din diagnose?

Diagnoser er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å forstå og behandle psykiske plager.

Et viktig poeng vi ønsker å formidle her er følgende: Du er ikke din diagnose! Kanskje synes du det er merkelig at vi gjør et nummer ut av dette, men det er en del pasienter som har opplevd at andre kun «ser» diagnosen og ikke personen.

Særlig før i tiden var det vanlig å omtale pasienter med for eksempel schizofreni eller bipolar lidelse som schizofrene eller bipolare. Noen synes ikke det er et stort problem, og mener det er OK. For noen oppleves det derimot som om man får en merkelapp og blir en vandrende diagnose.

Psykiske lidelser kan påvirke hvordan vi tenker i perioder av livet vårt, men du slutter ikke å ha en personlighet, å være et menneske, en datter, en sønn eller en venn. Dette er viktig å formidle fordi mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse forteller at de har slitt med stigmatiserende tanker om seg selv og de har begynt å endre syn på hvem de er.

Kommer man inn i slike spiraler kan det lett få konsekvenser for både selvfølelse, motivasjon og funksjon. Dette er uheldig. Det er de samme reglene som gjelder om du feiler noe psykisk eller kroppslig, fokuser på det som fungerer.

For mange vil der derfor være sunt å forholde seg til diagnosen som et navn på dine psykiske utfordringer her og nå, og ikke et navn på den du er.

Du er så mye mer!

Synes du diagnoser er vanskelig å forstå? Det er forståelig. Diskuter informasjonen som står her med behandleren din!

Kilder

http://www.etymonline.com/index.php?term=diagnosis https://ehelse.no/icd-10-psykiske-lidelser-og-atferdsforstyrrelse-kliniske-beskrivelser-og-diagnostiske-retningslinjer-blaboka