back

Andre psykiske plager

/

Traumer

Mange mennesker med psykiske lidelser har opplevd traumatiske hendelser.

Traumer er alvorlige hendelser som oppleves farlige, truende eller svært krenkende.

Traumatiske hendelser fører ofte til kraftige reaksjoner når de skjer, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet.

For noen kan disse reaksjonene vare over tid og føre til psykiske plager og lidelser. Hvis man har opplevd traumer i barndommen, kan man også være mer sårbar for psykiske lidelser i ungdommen og i voksen alder.

Noen typer traumer handler om slike ting som naturkatastrofer og ulykker, mens andre handler om hendelser der andre mennesker har skadet personen fysisk eller psykisk. Slike traumer kan dreie seg om vold, alvorlig mobbing, krigshandlinger og seksuelle overgrep.

Relasjonelle traumer er traumer der noen som står en nær, har skadet personen. Det kan f.eks. handle om å bli utsatt for eller være vitne til vold i familien eller incest.

Noen opplever et traume kun en gang, men for andre kan det være slik at de opplever det mange ganger.

Psykiske lidelser etter traumer

Hvis slike plager varer over tid, eller kommer tilbake, så kan man ha en traumatisk lidelse som kalles posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Da har symptomene blitt så alvorlige og langvarige at de går utover funksjonsevnen i hverdagen.

Noen utvikler også såkalte dissosiative lidelser, f.eks. alvorlig hukommelsestap, transetilstander og merkelige kroppslige symptomer, for eksempel lammelser.

De som har opplevd gjentatte og vedvarende relasjonelle traumer, får ofte mer omfattende psykiske plager. I tillegg til de symptomene som er nevnt, kan man for eksempel ha et dårlig selvbilde, problemer med å regulere følelser, og betydelige problemer med å stole på andre mennesker.

Sammenhenger mellom traumer og psykose

Traumer kan øke risiko for psykiske lidelser generelt, inkludert psykose- og bipolar lidelse. Man regner med at det å ha med seg denne typen erfaringer gjør noe med evnen til å håndtere stress. Hvis du har en medfødt sårbarhet for psykose- eller bipolar lidelse, kan antagelig traumer øke denne sårbarheten.

Risiko for å utvikle en psykotisk lidelse ser ut til å være størst hvis man har en medfødt sårbarhet for psykose sammen med gjentatte traumatiske hendelser i løpet av oppveksten. Det ser ut til at det særlig er hendelser der andre mennesker har påført personen traumer som øker risiko for symptomer. For eksempel øker risikoen for hørselshallusinasjoner hvis man har blitt utsatt for seksuelt misbruk i barndommen. Traumer ser også ut til å øke risiko for paranoide tanker.

Jo flere og jo mer alvorlige traumer man har blitt utsatt for, jo større er risikoen for alvorlige psykosesymptomer. Det er samtidig ikke slik at alle som har psykosesymptomer og psykotiske lidelser har opplevd traumer.

Flere studier har undersøkt hvor vanlig det er å ha opplevd traumer i barndommen hos pasienter med psykoselidelser. Dette kan dreie seg om seksuelt misbruk, fysisk eller psykisk mishandling. Det ser ut til at ca. en tredjedel har hatt slike traumer. Tallene varierer en del mellom forskjellige studier, noe som antageligvis kan ha sammenheng med at de måler traumer på litt forskjellige måter.

Det er mindre forskning på traumer hos de som har en bipolar lidelse. Likevel er det mye som tyder på at det er en større andel av pasienter med bipolar lidelse som har opplevd traumatiske opplevelser, enn det er i befolkningen generelt.

Behandling

For mange kan det være slik at de ikke oppsøker hjelp og behandling etter traumatiske hendelser som har skjedd nylig eller i barndommen. Det kan være ulike grunner til det. Hendelsene kan være vonde å tenke på, og noen kan føle skam eller skyld for det som har skjedd.

Det kan være til god hjelp å snakke med noen om hendelsene. Samtidig er det viktig hvordan dette skjer. Hvis man skal snakke om traumer med en behandler er det viktig at man føler seg ganske trygg på den man skal snakke med, og at man ikke blir presset til å si mer enn man ønsker.

Det kan også variere når det er best å ta opp hendelsene som et tema i behandlingen. Hvis man for eksempel har en akutt psykose, og opplever sterke belastninger i livet for tiden, kan det være fornuftig å vente med traumebehandling til symptomene har dempet seg og belastningene er mindre.

Det kan likevel være lurt å la behandleren få vite at man bærer på noe som er ekstra vanskelig. Det kan gjøre det lettere å ta dette opp på et senere tidspunkt. For mange er det nødvendig å jobbe noe med disse opplevelsene for å komme videre.

Selv om vi behøver mer forskning på dette, ser det ut til at mange som både har opplevd alvorlige traumer og som har en psykose, kan ha god nytte av former for behandling som egentlig er utviklet for de som har PTSD uten psykose.

Behandlere kan lære bort avspenningsteknikker som kan hjelpe i situasjoner hvor man føler seg veldig engstelig, urolig og oppspilt. Vanlige former for samtalebehandling ved traumer er kognitiv atferdsterapi og noe som kalles for Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR).

Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe til å forstå egne tanker og følelser bedre, og å finne måter å mestre dem på. EMDR er en metode der man fremkaller minnene om den traumatiske hendelsen i trygge og kontrollerte omgivelser. Samtidig gjør behandler bevegelser med en finger i luften som man blir bedt om å følge med øynene. Dette høres sikkert rart ut, men det kan se ut til at minner kan bli mindre plagsomme når man blir bedt om å huske på dem samtidig som man blir distrahert.

For personer som har opplevd gjentatte og alvorlige traumer i barndommen, kan det for noen være behov for å bruke lang tid i samtaleterapi med en behandler man har en trygg relasjon til.

Tips og råd

Snakk med behandleren din om traumer

Hvis du har opplevd traumer vil vi oppfordre deg til å ta dette opp med behandleren din.

Det er ikke alltid behandlere er like flinke til å spørre om dette selv.

Selv om traumer kanskje har skjedd for lenge siden kan de påvirke oss negativt mer enn vi skjønner selv.

Det ser ut til at traumebehandling ikke bare hjelper i forhold til vanlige traumesymptomer, men også for eksempel i forhold til paranoide tanker hvis man har en psykose.

Typiske symptomer etter å ha opplevd traumer

Typiske psykiske plager etter traumatiske hendelser er:

  • Angstreaksjoner, føle seg urolig, anspent, skvetten og på vakt
  • Føle seg hjelpeløs
  • Søvnproblemer, kroppslige reaksjoner som f.eks. svimmelhet, kvalme, hodepine
  • Konsentrasjon- og hukommelsesvansker
  • Gjenoppleve traumet som minner eller bilder når man drømmer (mareritt) eller i våken tilstand («flashbacks»)
  • Forvirring
  • Føle seg nummen og fjern
  • Føle seg deprimert, skamfull eller skyldig
  • Irritasjon, sinne

Kilder

Prevalence of self-reported childhood abuse in psychosis: a meta-analysis of retrospective studies

Childhood adversities increase the risk of psychosis: a meta-analysis of patient-control, prospective- and cross-sectional cohort studies

The role of childhood trauma in bipolar disorders

Effectiveness of trauma-focused treatment for patients with psychosis with and without the dissociative subtype of post-traumatic stress disorder